Læredimensjonen
Læren i buddhismen ble laget av Buddha, og har blitt tatt fra fortellingsdimensjonen. Den er delt inn i forskjellige grupper med punkter. Blant de viktigste er de fire edle sannhetene og den åttedelte veien. Sentrale livssyn i buddhismen er karma og gjenfødelse. Disse emnene skal vi gå bedre inn på her.
Buddhismen kom som en lære ut i fra hinduismen for ca. 2500 år siden. Da Buddha holdt sin berømte tale i Hjorteparken forklarte han hvordan han hadde fått en oppvåkning. Han forklarte da hvordan han hadde oppnådd dette uten noen hjelp fra gudene. Oppvåkningen kom ved at han gjorde en virklighetsanalyse. Buddha kom frem til fire edle sannheter han mente gjaldt for alle mennesker. Buddhismens lære går mye ut i fra disse.
De fire edle sannhetene:
1 Sannheten om utilfredsheten / lidelsen
2 Sannheten om utilfredshetens / lidelsens opphav
3 Sannheten om utilfredshetens / lidelsens opphør
4 Sannheten om den åttedelte veien
Sannheten om utilfredsheten
Før Buddha begynte sitt liv som munk så han en gammel mann, en syk mann og et lik. Disse tre personene fikk han til å tenke over livet, og var starten på buddhismens utvikling. Ut i fra disse tre personene skjønte han at ingen gikk gjennom livet uten å være utilfredse. Dette kommer av at alle sider av tilværelsen er i forandring. Den konstante endringen innebærer ofte lidelse, og han så at endringen alltid innebar alderdom, sykdom og død. Å søke etter lykke ville derfor ikke ha noe betydning. Buddha fant derimot ut at å jage etter lykke kun ville forsterke utilfredsheten.
Denne forestillingen gjør det unødvendig å bli rik eller suksessfull, derfor lever munker i det enkle, noe som har et stort utslag for den sosiale dimensjonen i religionen (noe du kan lese mer om under "sosialedimensjonen").
Sannheten om utilfredshetens opphav
Buddha mente at utilfredsheten kom ut fra begjæret alle mennesker drives av og kjenner på. Menneskene kjenner på begjær etter nytelse, makt og penger like mye som ideologier og meningen med livet. Dette begjæret er selvsentrerte og Buddha mente det var roten til alle problemer og konflikter i verden. Ofte deles begjæret inn i tre holdninger: uvitenhet, grådighet og hat (Dhammapada 251). Uvitenhet gir dårlig kjennskap til de grunnleggende sammenhengende i tilværelsen. Uvitende mennesker har lett for å bli selvsentrerte og gjør seg selv som viktigste mål. Et selvbilde hvor en selv er over alle andre gjør at begjærets andre punkt kommer inn, grådighet. Grådigheten gjør at alt som betyr noe er hva du opplever, hvordan din nytelse er og hvor mye du eier. Grådigheten blir beskrevet i Dhammapada som en tørste slik elven er. Menneskenes grådighet fører til konkurranse mellom dem, konkurransen gjør at hat kommer inn i bildet. Hatet gjør utilfredsheten og begjæret større og fra den opplever man lidelse. Begjæret blir ofte sammenlignet med en flamme som sluker alle med begjær.
Sannheten om utilfredshetens opphør
Buddha kom frem til en mulig slutt på utilfredsheten, men kun ved å legge fra seg alt begjær kan man nå det. Ved å slutte og begjære oppnår man nirvana. Nirvana er en tilstand som ikke kan beskrives med menneskelige ord og begreper. For likevel å kunne gi et inntrykk av hva nirvana er brukes bilder og symboler. Sett i lys av at begjær fremstilles som en flamme, beskrives nirvana som utslokking, fordi man må slukke begjærets flamme. I kunst blir nirvana tegnet som en sølv eller hvit måne. Månen symboliserer noe rent og noe utenfor menneskets erfaringer.
Sannheten om den åttedelte veien
Den åttedelte veien fremstilles ofte som et hjul med åtte eiker. De åtte eikene symboliserer åtte punkter Buddha mente var oppskriften for å oppnå nirvana. At de åtte eikene er en del av et hjul symboliserer at alle åtte punktene må praktiseres samtidig.
Det er vanlig å dele opp punktene i tre grupper på denne måten:
1 Rett forståelse
2 Rett vilje
3 Rett tale
4 Rett handling
5 Rett levemåte
6 Rett anstrengelse
7 Rett oppmerksomhet
8 Rett konsentrasjon
Rett innsikt
Menneskene lærer å få rett innsikt ved de fire edle sannhetene. Det handler om å få rett forståelse av de grunnleggende sammenhengene og dermed motvirke uvitenhet. Rett innsikt lærer man gjennom Buddhas lære. Ved å velge riktige valg i livet pga. rett forståelse, vil da gi deg rett vilje. Innsikt er derfor ikke bare et teoretisk prinsipp, men skal vises gjennom tanker og handlinger. Buddha beskriver selv i Dhammapada 1-2 om tankenes betydning.
Rett moral
Etter å få riktig tankevirksomhet gjennom rett innsikt er det viktig å se på hvordan mennesket lever. Hva munnen snakker viser hva man tenker, derfor er rett tale neste punkt. Deretter kommer handling og levemåte som viser om man kan motstå grådigheten og begjæret. Her er det flere regler som kan følges. Reglene må bl.a. sies og følges når man skal ordineres til munk/nonne.
Her er det fem av de konkrete forbudene:
-
Ikke ta liv
-
Ikke ta det som ikke blir gitt
-
Avstå fra forbudt seksuell aktivitet
-
Avstå fra urett tale
-
Avstå fra berusende drikker
Rett meditasjon
Meditasjon over Buddhas lære og den åttedelte veien handler om å bruke all sin energi til å konsentrere seg på dette. Ved å gjøre dette har man all konsentrasjon og oppmerksomhet rettet mot å utslokke begjæret. Ved å få rett meditasjon utslokker man begjæret, og oppnår dermed nirvana.
Buddhismens livssyn
Hinduismen og buddhismen har et ganske likt syn på den fysiske verden. Begge mener at verden går i sykluser der den går til grunne og oppstår igjen. Gudesynet er derimot forskjellig. Buddhismen lærer at det finnes guder, men de kan hverken hjelpe menneskene med å oppnå nirvana eller selv unnslippe syklusen den fysiske verden går etter. Menneskene klarer ikke selv å se syklusen, Buddhas lære hjelper å forklare hvordan menneskene er forblindet ved å forklare verden som en boble eller hildring (Dhammapada 170).
Buddhister tror man blir gjenfødt etter døden. I Dhammapada 153 sier Buddha: "Mange fødslers kretsløp gjennomgikk jeg". Læren om gjenfødelse kalles samsara. Hvordan du lever livet ditt får stor betydning for ditt neste liv. Har du gjort mange gode handlinger, men ikke oppnådd nirvana, er det større sjanse for å oppnå nirvana i ditt neste liv. Det finnes også mennesker som har oppnådd nirvana, men velger å bli på jorden i den fysiske verden til de dør. Personer som har nådd dette stadiet kalles bodhisattvaer. De lar være å gå over i nirvana for å hjelpe andre mennesker å oppnå nirvana.
Hva som velger hvordan ditt neste liv blir kalles karma. Karma kan brukes om handlingen man gjør, følgene av handlingen, summen av handlingers følge eller den lovmessige sammenhengen mellom handling og følge. Den sist nevnte måten å beskrive karma på brukes f.eks. hvis man kaller buddhismen for et karmisk system.
Mennesket
Da Buddha lærte andre gikk han bort i fra hinduismens lære om at mennesker har en guddommelig sjel. Han mente at dersom det skulle være en guddommelig sjel måtte det være noe i mennesket som hverken endret seg gjennom det enkelte livet, eller gjennom alle livene man gjennomgår. Buddha klarte ikke finne noe som var konstant i menneskers liv (dette samsvarer med sannheten om utilfredshetens opphav). Han fant derimot fem fysiske og mentale prosesser som stadig forandrer seg, skandhaene. De fem skandhaene er:
-
Kroppsfunksjoner
-
Sanseinntrykk
-
Refleksjon
-
Vilje
-
Bevissthet
Sanseinntrykkene og tankene ut i fra disse prosessene er også alltid i endring. Alle skandhaene henger sammen. Sanseinntrykkene man får gjennom kroppsfunksjonene gjør at en reflekterer og skaper erfaringer. Refleksjonene gjør at man vet hva man vil gjøre neste gang man kommer i samme situasjon. Disse fire prosessene skaper sammen bevissthetsprosessen. For å oppnå frelse må disse fem prosessene opphøre.
Pga. forskjellen i den hinduistiske læren og den buddhistiske tankegangen på sjelen til mennesket utviklet Buddha en ikke-sjel lære (anatman) som en kontrast. Den sier dette; siden menneskene ikke har en sjel som blir gjenfødt er det de karmiske prosessene som blir gjenfødt.
Læren
>Rett innsikt
>Rett moral
>Rett meditasjon
Det finnes ingen ild som begjærets ild,
Det finnes intet grep som hatet,
Det finnes nitet nett som uvitenheten,
Det finnes ingen elv som tørsten.
Dhammapada 251
Tanken går forut for alle ting,
tanken styrer dem, tanken skaper dem.
Som hjuler følger oksens fot
vil smerten alltid følge den
som taler og handler med onde tanker.
Tanken går forut for alle ting,
tanken styrer dem, tanken skaper dem.
Så trofast som hans egen skygge
vil lykken alltid følge den
Som taler og handler med gode tanker.
Dhammapada 1-2
Se på verden som en boble,
Se den som en hildring.
Dhammapada 170
