Den sosiale dimensjonen

Den sosiale dimensjonen

Fellesskapet

Det sosiale fellesskapet i buddhismen kalles sangha. Sangha kommer frem i buddhismens lære i en av de tre tilfluktene, "Jeg tar min tilflukt til felleskapet (sangha)". Fellesskapet til buddhister deles inn i fire grupper. Grupperingene er slik: munker, nonner, lek menn og lek kvinner. De to gruppene med ordinerte og lekfolk omgås mye og det er en viktig del av den sosiale dimensjonen.

De ordinerte vier hele eller deler av livet sitt til å praktisere buddhismen så godt de kan, i Thailand er det f.eks. vanlig at menn lever som ordinerte i minst ett år. Lekfolk søker råd og veiledning hos de ordinerte. De ordinerte er også avhengig av lekfolk for å skaffe seg bl.a. mat og andre nødvendigheter. Lekfolk må hjelpe munkene til å dekke sine behov fordi ordinerte ikke får eie penger, og kun ha så mange eiendeler som en kan få plass til i et knytte. Denne hjelpen lekfolk gir til ordinerte kalles almisser og gir lekfolk god karma. Klostre hjelper ofte med oppgaver i samfunnet. Oppgaver kan f.eks. være undervisning, dyrking av planter, forskning eller rehabilitering av tidligere kriminelle. Måten lekfolk og ordinerte omgås og hjelper hverandre kommer av karma- og den etiske læren.

For lekfolk handler hverdagen mest om å leve et så normalt liv som mulig med de buddhistiske levereglene. Det er ikke like stor forskjell på mann og kvinne blant dem i forhold til hos munker og nonner. Mange lekfolk går i templet en gang i uken, ellers har man også husaltere.

Livet som ordinert

For å bli munk eller nonne må man først være novise. Som novise går man i lære hos enten munker eller nonner. Om en kvinne/mann vil vie sitt liv til å bli novise erklærer man foran en gruppe munker at en vil følge de tre tilfluktene:

Jeg tar min tilflukt til Buddha.
Jeg tar min tilflukt til læren (dharma).
Jeg tar min tilflukt til fellesskapet (sangha).

Personen må også si de 10 løftene. Det er forskjellige ordinasjonshandlinger ettersom hvor man ordinerer seg og ettersom hvilken retning man tilhører. De to handlingene som er nevnt over er fellestrekk hos buddhister flest.

For å bli munk/nonne må man etter en tid som novise gå gjennom samme ordinasjonshandlinger. I tillegg får man personlige spørsmål man må svare på, og en av lærerne til personen må samtykke at denne mannen/kvinnen er klar for munke-/nonnelivet og deretter gi hen den tredelte drakten og en almissebolle.

Det sies at Buddha i utgangspunktet ikke ordinerte kvinner, men da hans tante og fostermor ville bli nonne forandret han på det. Siden den tiden har det vært lov å ordinere kvinner. Selvom kvinner har lov å bli ordinert har de strengere og flere regler enn mennene. På grunn av at det opprinnelig var kun menn som fikk lov til å ordinere seg, blir de satt høyere i samfunnet. Den beste måten å bli gjenfødt på er derfor å bli gjenfødt som en mann.

Rundt 100 år etter Buddhas død ble det en splittelse blant munkene. Noen mente man kunne se bort i fra enkelte regler. Andre mente det å gå bort i fra noe Buddha hadde lært ville være for farlig i forhold til å oppnå nirvana. Fra da av har vi hatt to hovedretninger i buddhismen. Den ene blir kalt mahayana, som betyr "den store vognen", dette er den største gruppen. Den andre blir kalt theravada, som betyr "de eldstes lære", dette er den mest konservative retningen. Klosterlivet i disse to retningene ser forskjellig ut. Felles for de to retningene er at tiden i klostrene brukes for det meste til å studere og meditere over Buddhas lære.

Buddhismens hovedretninger

Theravada-munker legger stor vekt på Buddhas og de første munkenes lære. Fordi de følger denne gamle læren tror de det er krevende å oppnå nirvana, og kun munker kan oppnå det. Dette synet på frelse gjør at det nesten ikke finnes nonneklostre i theravada retningen. Kun i nyere tider har det blitt åpnet for kvinner å ordinere seg.

Andre forbilder enn Buddha i theravada er arhater. Disse menneskene har oppnådd oppvåkningen, men er enda ikke døde og gått over til nirvana. Arhater reinkarneres. Mange i denne retningen mener at det ikke lenger er mulig å bli arhat og oppnå nirvana. Deres mål er derfor å bli gjenfødt enten som et menneske eller en himmelsk tilværelsesform.

Theravada-munker bruker en tradisjonell oransje kappe, og lever mest på almisser fra lekfolk. Noen munker vil leve tradisjonelt slik munkene på Buddhas tid gjorde, disse lever i skogen og spiser kun et måltid om dagen. Theravada buddhismen er mest utbredt sørøst i Asia (Burma, Thailand, Sri Lanka, Laos og Kambodsja).

Mahayana-munker legger størst vekt på Buddhas senere lære. De har en egen bok fra det de mener er Buddhas siste tale før han dør. Boka heter Lotus-sutraen og oppsummerer hele buddhismen. Denne boken har ikke theravada. Mahayana-læren gjør det enklere for alle å oppnå nirvana og har ikke like mange regler som theravada. For munker i mahayana er meditasjon viktig. Enkelte retninger slik som zen-buddhismen i Kina og Japan, har lagt dogmatisk drøfting og religiøse ritualer til side og fokuserer kun på meditasjon. Klosterlivet i mahayana-retningen ser forskjellig ut innad, dette er fordi det finnes mange lokale retninger.

Siden læren i mahayana gir større rom for tolking har lokale samfunn blandet Buddhas lære med lokale religioner, dette kalles synkretisme.

Synkretisme ser vi i Tibet, i Bön-religionen, der en barmhjertelighets gudinne fra gammel tro har blitt blandet med Avalokitesvara (en viktig bodhisattva som forbindes med medlidenhet). Zen-buddhismen er en sidegren på mahayana fordi den ble påvirket av taoismen i Kina.

For mange i mahayana er Dalai Lama en sentral person. Dalai Lama ses på som en gjenfødt Avalokitesvara. Avalokitesvara gjenfødes ikke fordi han ikke har god nok karma, men fordi han har barmhjertighet for folket. Gjennom gjenfødelse som Dalai Lama kan Avalokitesvara fortsette å lære menneskene og vise dem hvordan man kan oppnå nirvana. Dalai Lama er både den religiøse og nasjonale lederen i Tibet. Dagens Dalai Lama er den 14. i rekken. Selv om han er den nasjonale lederen har han ikke en politisk stilling i Tibet, Dalai Lama har levd i eksil i India siden 1959.

De rød kappede mahayana-munkene er mest utbredt øst i Asia (Japan, Kina, Tibet, Vietnam og Korea).

Munkene i kristendommen og buddhismen har noen felles løfter som de må avlegge, blant disse er sølibats-løftet, fattigdomsløftet og lydighetsløftet. Utenom læren er det en stor forskjell fra de to klosterlivene, selv om man er gift, kan man bli munk/nonne i buddhismen (så lenge ektefellen godtar ordineringen, og de holder sølibatløftet). Dette kan ikke kristne munker/nonner.

Den sosialedimensjonen påvirkes mye av lærerdimensjonen. Hvordan lærerdimensjonen påvirker ser man i form av klosterlivet og synet på nirvana og oppvåkningen i de to forskjellige lærene, theravada og mahayana.

De 10 løftene

Jeg avstår fra å skade levende skapninger.
Jeg avstår fra å ta ting som ikke har blitt gitt meg.
Jeg avstår fra seksuelle utskeielser, eksempelvis seksuelt misbruk.
Jeg avstår fra ukorrekt bruk av tale.
Jeg avstår fra rusmidler som forkludrer sinnet og resulterer i likegyldighet.
Ikke spise etter klokka 12 om dagen
Avstå fra underholdning
Ikke pynte seg eller dekorere kroppen, bruke parfyme osv.
Ikke sove på høye, luksuriøse senger
Ikke bruke penger

Fellesskapet i buddhismen handler mye om det ordinerte livet, og hvordan lekfolk og ordinerte lever sammen i samfunnet. Ut i fra forskjellige tolkninger av Buddhas lære har det kommet mange retninger i buddhismen, de største og mest sentrale er mahayana og theravada. Den sosiale dimensjonen er derfor sterkt påvirket av læredimensjonen.

Lekfolk som gir allmisser til munker

Dalai Lama 14.